– Det er enormt frustrerende. Jeg blir veldig bekymret og strever med å sove. Jeg vet ikke om jeg kan drive neste år, eller om jeg i det hele tatt har en gård å ha kyr på, sier Sævheim.
Gro Sævheim på Finnøy i Rogaland gjorde alt etter boka.
Hun investerte 8 millioner kroner for framtida med ny melkerobot og løsdrift i fjøset som faren hennes bygde i 1975.
Mindre enn ett år etterpå frykter bonden nedslakting og avvikling av familiegården.
Det skjer etter at Statsforvalteren i Rogaland varslet gjødslingsforbud på store deler av Beite- og spredningsarealet i landbruket refererer til landareal som både kan brukes til dyrebeite og som godkjent spredeareal for husdyrgjødsel.</p> " data-term="beite- og spredningsarealet">beite- og spredningsarealet hennes.
Årsaken er at det ikke lenger skal være tillatt å gjødsle areal som er kartlagt som Lyngheilandskap er et skogløst kulturlandskap hvor røsslyng utgjør en vesentlig del av vegetasjonen.</p> " data-term="kystlynghei">kystlynghei eller Naturbeitemarkene er udyrka beitemark som er lite eller ikke gjødsla. </p> " data-term="naturbeitemark">naturbeitemark.
For å ha husdyr på en gård må bonden ha nok areal å spre møkka på.
Områdene ut mot Boknafjorden utgjør over halvparten av driften til Sævheim.
Mister hun tillatelsen til å gjødsle her, forsvinner også livsgrunnlaget.
– Det blir katastrofalt. Jeg vil miste ti kyr hvis Statsforvalteren tar vekk dette arealet. Da mister jeg en tredjedel av dyrene mine, og da har jeg ikke inntekt nok til å fortsette driften. Da må jeg rett og slett legge ned, sier hun.
Sævheim er langt fra den eneste som er rammet. Erik Østebø, leder i Finnøy Bondelag, forteller om fortvilte tider blant lokalbøndene.
– Bønder ringer meg og er helt fortvilet, og jeg vet nesten ikke hva jeg skal svare. Det er så brutalt at du blir helt satt ut, sier Østebø.
Han mener konsekvensene for landskapet og matproduksjonen vil bli enorme dersom forbudet blir stående.
– Det blir 2700 sauer mindre som går og beiter, pluss lammene. Vi snakker overvokste beiter, nedlagte gårder og mye mindre bønder rundt omkring. Det er voldsomt.
Østebø advarer om at det som nå skjer i Rogaland bare er starten på en nasjonal trend.
– Dette går gradvis fra kommune til kommune gjennom hele fylket. Når de er ferdige med Rogaland, er jeg helt sikker på at dette vil danne en presedens for hele landet, sier han.
Styreleder Ståle Hustoft i Rogaland Bondelag krever at vedtakene stanses inntil konsekvensene er skikkelig kartlagt og regelverket er avklart nasjonalt.
– Dette er ikke bønder som ønsker å begynne å gjødsle urørt natur. Vi snakker om beite- og spredningsareal som i mange tilfeller har vært brukt og gjødslet gjennom flere generasjoner. Når det er tvil om kartleggingen stemmer med den faktiske bruken, kan ikke kartet alene avgjøre, sier Hustoft.
Han understreker at uforutsigbarheten ødelegger for framtidige investeringer i landbruket.
– Ingen kan planlegge en millioninvestering ett år om gangen. Dette handler om arbeidsplasser, gjeld og framtiden til familier, ikke bare om streker på et kart, sier Hustoft.
Reglene for godkjenning og bruk av spredningsareal gjelder i hele landet.
Hustoft forteller at Rogaland er langt fremme i kartleggingen av natur, og at fylket har gode digitale verktøy for å finne areal der registreringene overlapper. Store deler av landet er ennå ikke kartlagt på samme måte.
– Gode kart skal gi bedre avgjørelser. De skal ikke gjøre bøndene i Rogaland til prøvekaniner for en praktisering som ikke er avklart nasjonalt. Det kan gå flere år før bønder i andre fylker blir møtt med det samme, sier Hustoft.
Rogaland Bondelag mener regjeringen må avklare hvordan regelverket skal praktiseres i hele landet, slik at bønder har de samme forutsigbare vilkårene, uavhengig av hvor de bor og hvor langt fylket har kommet med kartleggingen.
Landbruksdirektør hos Statsforvalteren i Rogaland, Monica Dahlmo, forstår at meldingene skaper uro blant bøndene, og vil nå gå i dialog med næringen.
– Jeg forstår frustrasjonen. Vi må komme til bunns i hva dette handler om, sier hun.
Dahlmo er overrasket over omfanget av kartleggingen i et fylke med så høy tetthet av husdyr.
– Det overrasker meg litt at det er såpass mye areal i et så husdyrtett område. Derfor må vi se nærmere på både kartgrunnlaget, rettsgrunnlaget og mulige feilkilder, sier landbruksdirektøren.
Onsdag kveld var partene samlet til et møte om saken. Der ble de enige om et nytt møte 19. august, og Statsforvalteren skal gjøre nye kartlegginger.
– De signalene jeg ga i møte var at effekten av de varslene vi kom med, vil bli mindre enn det som er sendt ut. Vi skal se på kartleggingen mer nyansert, slik at færre blir berørt. Og vi kommer til å ta hensyn til at enkelte foretak er mer berørt enn andre, sier Dahlmo.