– Det er enormt frustrerende. Jeg blir veldig bekymret og strever med å sove. Jeg vet ikke om jeg kan kjøre neste år, eller om jeg i det hele tatt har en gård å ha kyr på, sier Sævheim.

Gro Sævheim på Finnøy i Rogaland gjorde alt etter boka.

Hun investerte 8 millioner kroner i framtida med ny melkerobot og løsdrift i fjøset som faren hennes bygde i 1975.

Mindre enn ett år etter fryser bindingen nedslakting og avvikling av familien.

Det skjer etter på Statsforvaltningen i Rogaland varslet gjødslingsfor på store deler av Beite- og spredningsområdet i landbruket referer til landareal som b&aring;de kan brukes til dyrebeite og som godkjent spredningsareal for husdyrgj&oslash;dsel.<unk> /psel.>

Årsaken er at det ikke er lenger skal være tilatt å gjødsle areal som er kartlagt som Lyngheilandskap er et skogl&oslash;st kulturlandskap hvor r&oslash;slyng utgj&oslash;r en vesentlig del av vegetasjon; .

For å ha husdyr på en gård må bonden ha nok areal å spre møkka på.

Område ut mot Boknafjorden utgjør over halvparten av driven til Sævheim.

Mister hun villetelsen til å gi henne, forsvinner og så livsgrunnlaget.

– Det blir katastrofalt. Jeg vil miste ti kyr hvis Statsforvaltningen tar dette området. Da mister jeg en tredjedel av dyrene mine, og da har jeg ikke inntekt nok til å fortsette driften. Da må jeg rett og slett legge ned, sier hun.

Sævheim er langt fra den eneste som er rammet. Erik Østebø, leder i Finnøy Bondelag, forteller om fortvilte tider bland lokalebøndene.

– Bønder ringer meg og er helt fortvilet, og jeg vet ikke hva jeg skal svere. Det er så brutalt at du blir helt satt ut, sier Østebø.

Han mener konsekvensene for landskap og matproduksjonen vil bli enorme dersom forbudet blir stående.

– Det blir 2700 sauer mindre som går og beiter, pluss lammene. Vi overvokste beiter, nedlagte gårder og mye mindre rundt omkring. Det er voldsomt.

Østebø advarer om at det som nå skjer i Rogaland bare er starten på en nasjonal trend.

– Dette går gradvis fra kommune til kommune gjennom hele fylket. Når de er ferdige med Rogaland, er jeg helt sikker på at dette vil danne en presedens for hele landet, sier han.

Styreleder Ståle Hustoft i Rogaland Bondelag krever at vedtakete stanses inntil konsekvensene er skikkelig kartlagt og regelverket er avklart nasjonalt.

– Dette er ikke noe bønder som ønskjer å begynne å gjødsle urørt natur. Vi snakker om beite- og spredningsareal som i mange tilfeller har vært bruk og gått gjennom flere generasjoner. Når det er tvil om kartleggingen stemmer med den faktiske bruken, kan ikke kartet alene avgjere, sier Hustoft.

Han understreker på utilgjengeligbarheten ødelegger for framtidige investeringer i landbruket.

– Ingen kan planlegge en millioninvestering ett år om gjengen. Dette handler om arbeidsplasser, gjeld og fremtid til familier, ikke bare om streker på et kart, sier Hustoft.

Reglene for godkjennelse og bruk av spredningsarealer i hele landet.

Hustoft forteller at Rogaland er langt fremme i kartleggingen av natur, og at fylket har gode digitale verktøy for å finne arealet der registreringene overlapper. Store deler av landet er ikke kartlagt på samme måte.

– Gode kart skal gi bedre fordeler. De skal ikke gjære bøndene i Rogaland til prøvekaniner for en praktisk som ikke er avklart nasjonalt. Det kan gå flere år før gaver i andre farger blir møtt med det samme, sier Hustoft.

Rogaland Bondelag mener regjeringen må avklare hvordan reguleringsverket skal gjennomføres i hele landet, slik at bønder har de samme forutsetningene, uavhengig av hvor de bor og hvor langt fylket har kommet med kartleggingen.

Landbruksdirektor hos Statsforvaltningen i Rogaland, Monica Dahlmo, forår at meldingene skaper uro blant bønnene, og vil nå gå i dialog med naboen.

– Jeg står foran frustrasjonen. Vi kommer til bunns i hva dette handler om, sier hun.

Dahlmo er overrasket over omfanget av kartleggingen i et fylke med så høyt tettet av husdyr.

– Det overrasker meg litt at det er såpass mye areal i et så husdyrtett område. Derfor må vi se nærmere på både kartgrunnlaget, rettsgrunnlaget og flere feilkilder, sier landbruksdirektøren.

Onsdag kveld var partene samlet til et møte om skylden. Der ble de enige om et nytt møte 19. august, og Statsforvaltningen skal gjøre nye kartlegginger.

– De signalene jeg ga i møte var at effekten av de varslene vi kom med, ville bli mindre enn det som er sendt ut. Vi skal se på kartleggingen mer nyansert, slik at Færre blir berørt. Og vi kommer til å ta hensyn til at enkelt foretak er mer berørt enn andre, sier Dahlmo.